nok en romantisk komedie som følger retningslinjene for hvordan filmene skal være til punkt og prikke, ikke en film du skal se om du ønsker noen som helst form for overraskelse. humoren i filmen er også ganske godt gjemt for meg, men jeg tror jeg lo en gang. men den kan nok kalles romantisk komedie siden de fjerner det sterke følesesmessige presset som kan komme i drama filmer.
vi følger Alex Fletcher, en tidligere stjerne i et 80 talls rockeband som het pop. karrièren hans går ikke så veldig bra, men en av de store unge sangerne som er hipp nå er fan og vil gjerne synge en sang med han, han får tre dager på å lage sangen. han komponerer musikk, men skriver ikke tekster.
andre hovedpersonen er Sophie Fishe, en tidligere forfatterstudent som har blitt hengt ut av professoren sin, hun skyr alt som kan nærme seg å skrive. hun møter Alex fordi hun vanner planter hos han. hennes uvane til å si ting rett ut viser seg å være en styrke da hun fort finner ord som passer inn i sangen til alex.
Alex vil ha henne til å skrive sangen med han, men hun nekter. vi blir med på noen stressende dager der de forelsker seg, møter familie, må se fortiden i øynene og alt annet en romantisk komedie må ha med. det hele avsluttes med en sukkersøt sang.
filmen var avslappende og helt grei, tror jeg holdt på å duppe at ett sekund en gang, men det kan ha hvert fordi jeg var veldig trøtt. den skapte ikke spenning eller forventninger, men en koselig film til å slappe av med. passer bedre hjemme en sofa kveld en på kino