Blog

i dag tenkte jeg at jeg skulle la sirius være litt ute på verandaen og kose seg, siden jeg hadde mitt å gjøre tok jeg frem den gamle selen hans og satte den på han. det er kanskje tre år siden jeg brukte den sist, men han husket den og satt fint å ventet mens jeg satte den på. så var det rett mot verandaen. det virker ikke som han bryr seg om båndet i det hele tatt og han nyter “friheten”. jeg hadde akkurat tatt katte doen og trengte å gå ut med søpla, dette pleier ikke å være noe problem. men da jeg kom ut så sirius meg ute og han satt seg i blomsterkasse og mjauet på meg. var ikke lange tiden jeg var borte, og han kunne se meg hele tiden, men det var vist ikke morsomt. da jeg låste meg inn igjen kom han løpene ut i gangen og hilste på meg, jeg innså fort at denne katten har ikke tenkt å være ute uten meg. jeg fulgte han ut og sto en liten stund å koste med han før jeg innså det ble for kaldt og gikk for å hente jakke, selvfølgelig med katta i hælene. han roet seg ikke før jeg hadde satt meg ned i en av stolene på verandaen, etter litt kos var det rett opp i blomsterkassa igjen og se på verden. naboene smiler så søtt når de ser han sitte der å delvis tippe utenfor av ren spenning, jeg valgte å bruke tiden til å sitte i telefonen. da jeg reiste meg for å kose med han forsto han nok at jeg var lei av å sitte der ute å gjøre ingenting, så han hoppet ned og gikk inn. jeg måtte selvfølgelig tråkke på båndet for å få stoppet han før han løp helt inn, slik at jeg kunne ta av sela. den delen har han aldri helt forstått (som sagt tror ikke han merker sela noe særlig) luna stakk snuta si ut i sikra 30 sekunder før en lyd skremte henne og hun løp inn igjen, der ble hun.