Dette er en bok fans av jordens barn serien har ventet på i hele 9 år (jeg viste ikke at det hadde gått så lang tid), dette er ikke så overraskende for det gikk 12 år i mellom bok 4 og 5 også.
den siste boken i serien er på ca 800 sider og handler om Ayla, Jondalar og Jonayla i årene Ayla trenes opp til å bli en av de hellige zelandoinene.
Min aller første tanke når jeg var ferdig med boka var at har du lest de andre har du lest denne. ikke bare består boka av veldig mye repetisjon, men hun har gått helt tom for ideer om nye ting som kan skje med hovedpersonene.
den første delen av boka som omhandlet familien sommeren etter at forrige bok sluttet likte jeg godt, selv om det ble en merkelig skuffelse etter jordskjelvet som avsluttet denne delen. I alle andre bøker har jordskjelv hatt en overnaturlig betydning om død eller kraftig forandring i Ayla sitt liv, her var forandringen at de hoppet 5 år i tid.
boken heter de hellige hulers land og du skal derfor ikke bli så veldig overasket over å finne ut at mesteparten av boka handler om å gå igjennom hellige huler, se på malerier og høre mulige tolkninger. dette kan til tider bli ganske mye og ensformig, men se på det som en usedvanlig mulighet til å få forklart disse hulene i Frankrike.
repetisjoner av morens sang valgte jeg rett og slett bare å hoppe over.
En veldig positiv ting med boka er at hun har begrenset seg veldig når det kommer til sex senene sine, det er kun to beskrivende sex episoder i boka og man kan lett hoppe over dem uten å gå glipp av noe i historien (hun er ikke veldig flink til sex beskriving)
andre positive ting med boka:
– du føler at du kommer nærmere familie og venner siden boka strekker seg over en lengre periode
– du får et bedre bilde av folket til jondalar når de reiser rundt i zelandonienes område for å se hellige huler
– du får forklaring på drømmen ayla hadde i bok 3 om sønnene sine
– Danug og Druwez fra mamutoiene kommer på besøk og du får vite litt om hvordan det har gått med folk fra reisen.
– Ayla oppnår det målet hun ble født til, å forandre mennesker for alltid
– Dyrene er like herlige som alltid, spesielt ulv (skulle ønske han bodde her)
Jean M. Auel har funnet en genial måte å få folk til å lese og tenke over hennes tolkninger av arkeologiske funn, selv om historien etterhvert blir litt tynnet ut og at ingen av bøkene kan slå de første gir hun oss et faglig innblikk som en skole sjeldent kan bringe frem.
beskrivelser av planter, redskaper og våpen er så detaljert at du nesten får lyst å gå ut å prøve selv.
det som er viktig å huske når man leser bøkene er at selv om fremgangsmåter og redskaper er detaljert beskrevet er tolkninger av oppførsel, religion og måten de lever på funnet opp av forfatteren. dette er hennes tanker om funnene og ikke en fasit.
