og dødstalismanene del 1

fordelen med at en film får sin sykt dårlig kritikk er at man ikke blir skuffet når man ser det. dette er helt klart ikke en av Harry potter filmene jeg har hvert mest skuffet over. jeg kan innrømme at den kan virke litt kjedelig til tider i skogen, men om du har lest boka puster du lettet ut over hvor lite skog det egentlig er.
Det var selvfølgelig sener fra bøkene jeg savnet, det er det alltid, men følte de hadde fått med seg det meste (om det som manglet kommer med i neste film).
Det virker kanskje lettere å være en samfunnsfiende i filmen enn i boka, men de har rett og slett ikke hatt tid til all planlegging og det hadde nok gjort filmen utrolig kjedelig. Det var derimot noen utrolige morsomme sener i filmen, kanskje morsomme fordi de dukket uventet opp. eller kanskje fordet de var typiske. men i en så mørk film er det godt å kunne le litt.
De store action senene er tydeligvis alle spart til siste film, noe som også reflekterer boka godt. selv om det er litt slåssing og en del drap får du aldri spenningsfølelsen i deg. det er rett og slett ikke bygd opp til det. filmen slutter med begravelsen av dobby, egentlig det eneste stedet det var logisk å bryte boka siden det er her den snur. men du får følelsen av at filmen slutter midt i (noe den også gjør)
etter all den kritikken jeg leste først ble jeg veldig positivt overasket, hos meg ville den nok ha fått terningkast 4. trukket ned grunnet lite spenning og at man i løpet av filmen kunne ta seg i å tenke på helt andre ting, som hva den ved siden av deg hadde som godteri, eller temperaturen i salen. heldigvis varte ikke disse tankefluktene lenge.
 

Leave a Reply